Surprise party

h m bare si at jeg har verdens beste venner. I gr da jeg var ferdig p arbeid, som forsvidt var min siste vakt for denne gang, s hadd jeg sett for meg en liten stund p sofaen og bare slappe av. Men da jeg nrmet meg huset mitt s ringte Malene og lurte p om jeg ville bli med p fest ut p kvelden og sa hun kunne komme innom litt senere. Sa meg enig, og tenkte ikke s mye over det. Jeg gr inn dra, og alle vennene mine hopper frem og overrasker meg. Sitter med hjertebank enda. Skvatt noe voldsomt. Da hadde de stelt i stand med kaker, ballonger, champagne, plakat og god stemning. Det var utrolig koselig, til tross for at alle s stunning ut, mens jeg kom i arbeidsantrekk fra intet annet enn Coop mega. Kvelden ble noe annet enn forventet kan du si, men den var vellykket. Jeg har utrolig gode venner. S tusen takk Malene, Malin, Siw, Ingrid, Ole, Sara, Layana og mamma<3 Og for ikke glemme verdens beste Eirin som sitter p andre siden av verden og er hele greias mastermind. Det blir ikke helt det samme uten bestevenninna, men jeg vet at hun har det helt fantastisk i Australia. Savner deg forresten masse masse! (Selv om du var her i en form av en stand-in i papir)

Drlig med bilder, men pytt pytt.




-Sara


#utveksling

Info om plasseringen

N har jeg ftt vite mer om bde familie, stedet og skolen jeg skal p det neste ret. Jeg skal bo med en familie p fire, som sagt, som bestr av vertsmor Jill (48), vertsfar Rick (55), vertssster Elizabeth (12) og vertssster Paige (17). Det ser ut som en veldig koselig familie. Vertsmor er lrer for en sjetteklasse, tror jeg? Mens vertsfar driver med "Lean Management", hva n enn det skal vre. Elizabeth driver med dans og Paige driver med basketball, volleyball og track. S de virker som en travel og aktiv familie. Det liker jeg. Forhpentligvis s skal jeg ogs begynne p volleyball, men det starter p n snart, og jeg kommer ned ganske sent. S det er muligens jeg ikke kan bli med. Paige sa hun skulle snakke med treneren, s jeg hper det ordner seg p et vis. Hvis ikke s tilbyr skolen min haugevis med andre sporter, s det er igrunnen bare velge vrake. De tilbyr til og med wrestling og bowling, haha! Ellers har de blant annet basketball, softball, fotball, cheerleading, tennis, svmming.. ja og resten av regla.

Byen jeg skal bo i heter Adrian og har et innbyggertall p rundt 22 000. Den ligger ikke s langt unna Ann Arbor, Lansing og selvflgelig Detroit. Ellers er det heller ikke s veldig langt unna Toledo i Ohio. Dessuten er det bare et par timers kjring til Chicago, Illinois ogs. Det er igrunnen ganske sentralt, selv om det er litt landlig. Grensen til Canada ligger ikke s langt unna den heller. S hper familien har tid til farte litt rundt med meg<33 neida. joda. neida.

Skolen jeg skal g p heter Adrian High School som er en mellomstor skole med rundt 850 elever, iflge Paige (og wikipedia). Selv om Anders fra Explorius og infoen jeg fikk sa 1200 elever. Jeg vet ikke helt jeg, men det ser jeg fort nr jeg kommer dit. Den begynner 3. september, s sommerferien min blir rimelig lang i r.
Ellers s er skolemaskoten Maples, alts lnneblad. Haha, dette fant jeg litt spesielt. Tror det er fordi det er s mye lnnetrr rundt om i omrdet. Ser det ogs nr jeg er innp nettsider som har med Adrian gjre, der det er fullt av sm ikoner med slike lnneblad.Skolefargene er hvit og bl. S muligens blir det en hvit eller bl hatt som kastes i vret nr ret er omme.

Tror dette vil bli et fantastisk r med disse folka og i denne byen!




Fant disse bildene av Adrian, det ser s koselig ut!


Adrian Maples!

-Sara

#utveksling

Vertsfamilie

Herregud er dette virkelig? Jeg er s sykt glad n at jeg har ikke ord!! Endelig var det min tur ogs. Flelsen nr ting faller p plass er ubeskrivelig.

Jeg skal bo p et sted som heter Adrian i Michigan. Det er et sted med rundt 21 000 innbyggere, som faktisk er en del strre enn hjemplassen, Orkanger. Det virker som et veldig koselig sted.

Vertsfamilien er en familie p fire, noe som virker helt perfekt. Den bestr av mor, far og to dtre. Jeg forteller mer nr ting er mer avklart og jeg vet mer!

Det havne i en av nordstatene ser jeg p som veldig spennende. Hadde trodd jeg kanskje kom lenger sr, men det gjr meg ingenting overhodet. Jeg er superfornyd slangt. Shit just got real.

-Sara

DS-2019 og visumsknad

Her om dagen tikket det inn den siste informasjonen som jeg trengte for fullfre visumsknaden, DS-2019, i mailboksen. Det ske visum er en lang og krevende prosess. Jeg er nesten i ml. Mangler bare dra til fotografen for ta et bilde som skal legges ved i sknaden og for ha med til den amerikanske ambassaden. Men det er ikke bare-bare med dette bildet. Kravene for det bittelille bildet er helt vanvittig. Ingen skygger i ansiktet, "Sized such that the head is between 1 inch and 1 3/8 inches (22 mm and 35mm) or 50% and 69% of the image's total hight from the bottom og the chin to the top of the head." Og kravene fortsetter i det uendelige. Vger ikke sende inn skolebildet mitt eller noe slik at det ikke blir godkjent. Tar meg heller en tur ned til fotografen. Nr det er i boks, s kan jeg ogs da bestille time hos den amerikanske ambassaden! Hurra. Ting begynner som smtt falle litt p plass. Mangler snart bare plassering n..

Vil ogs gratulere bestevenninna med vertsfamilie! Eirin har ftt utdelt en koselig vertsfamilie i O'store Sydney. Helt fantastisk! Sjekk ut bloggen hennes her

-Sara

Get Ready

Hei! Fredagskvelden var jeg p en koselig middag sammen med de andre utvekslingsstudentene fra Trondheimsomrdet. Kan vel kalle det for et bli kjent- mte fr informasjonsmtet som skulle vre dagen etter. Det var i hvertfall veldig koselig, og jeg koste meg kjempemasse. Utrolig kjekt bli kjent med s mange nye fjes som en kan prate med om ting som kanskje ikke dine venner og familie helt forstr. Praten gikk vel for det meste i utveksling, og vi alle hadde vel snn noenlunde like tanker alle mann. Kan innrmme at jeg mtte bite tennene sammen nr enkelte fortalte om sin vidunderlige plassering og familie, mens jeg satt der grnn av misunnelse. Det var ogs veldig kjekt at de fortalte om hvordan de hadde opplevd det, og deres tanker vedrrende hele situasjoen, noe som kan vre lrerikt for meg ogs, til tross for at jeg (fortsatt) str p sidelinjen. Det hrtes veldig ut som om de hadde ftt fantastiske plasseringer, og jeg unner alle et fint r. Det var ei av jentene som fortalte at hun hadde ftt familie i Las Vegas, Nevada. Utrolig glad p hennes vegne!

Dagen etter gjalds det gjre seg klar for en hel dag med informasjon. Heldigvis slapp jeg ta den store stygge SLEP-testen som opptil flere mtte ta. Da hadde mtetidspunktet bli tilbakeskyvd til klokken 09.00, noe som hadde blitt en utrolig lang dag. Derfor var jeg overlykkelig da jeg fant ut at jeg ikke trengte komme fr klokken 12.30. Mamma var min flgesvenn, og timene suste egentlig rett forbi. Jeg gikk fra mtet en del klokere, sultnere, mer gira, og med en liten realitycheck. Nr en hrer om de praktiske tingene, slik som billetter og hjemreise, merker man at det her begynner bli alvor. Det er ikke lenger en fjern fantasi som ligger langt fram i framtida, men realiteten som nrmer seg med stormskritt. Utvekslingsret er ikke lenger det som skjer "andreret p videregende", men kun noen mneder frem i tid. N begynner jeg innse det. Det skremmer meg litt.

Enda et vakkert bilde som er s fryktelig relatert med resten av innlegget. Julia Roberts troppet opp p get ready-mtet, nemlig.

-Sara

Siste nytt

Hei! Siden sist har det skjedd en del smting. For noen uker tilbake klarte tvinge meg opp til helsessters kontor for ftt tatt den helsikes hepatitt-spryta. Tror ikke det er noen andre sjeler i hele verden som har s fryktelig spryteskrekk som jeg har. Er et fantastisk mirakel at jeg i det hele tatt klarte gjennomfre det lille sprytestikket uten besvime en eneste gang. Stolt av meg selv gikk jeg ut av det triste kontoret til helsesster, uvitende om at neste spryte skulle tas knappe uka etterp. Da bar det opp til helsessters kontor igjen for ta meningokokkvaksinen. Da var det en helsessterstudent som skulle sette spryta p meg, og det beroliga ikke akkurat frykten med det samme. Men tapper som jeg var fikk jeg mannet meg opp og tatt den vaksinen ogs. S da er 3/4 vaksiner tatt, og jeg er over halvveis. Og bare hyere krefter vet hvordan det fles. Den siste hepatitt-spryta skal jeg ikke ta fr p sommeren fr avreise, s da har jeg laaang tid p psyke meg opp.

Ellers, s har jeg mottatt visuminstruksjoner p mail n nylig. Helt rlig kan jeg si at jeg ikke forstr et pytt av hva som str. Men jeg skal nok finne ut av det omsider. Det er en lang og tidkrevende prosess, og man kan starte som smtt allerede n. Man m ske DS-160, som allerede ligger p nettet, men visstnok s m man ha informasjon fra DS-2019 for f fullfrt utfyllingen av DS-160. DS-2019 er et skjema som vi fr tilsendt av CETUSA senere, og derfor er det vanskelig f skt ferdig n. Dette er noe som kreves for f time hos ambassaden, og som trengs under hele reisa under selve utvekslingen. Bde p tur nedover, og hjemreisen. Forvirra? Jeg og.

Neste helg er det ogs det store informasjonsmtet med Explorius i Trondheim. Det gledes det jo til. Selv om det sikkert kommer til tye litt p tlmodigheten min, men det blir helt fantastisk mte andre utvekslingsstudenter som er i samme bt som meg. Det var ogs noen som holdt p planlegge og mtes p middag for alle deltakende p mtet, dagen fr. Det er jo en flott mulighet til bli kjent med gjengen. Tror det blir vellykket.

N er jeg reiseklar!!

Sara

Update

Hei!

Er ikke veldig mye som skjer for tiden n, bare noen smting. Jeg har endelig tatt meg selv i nakkeskinnet og ftt hepatitt-vaksina. Har s forferdelig spryteskrekk, s tror jeg utsatte det til siste frist. Men den er ihvertfall tatt n, s da har man eksakt dato p de neste sprytene. S da m jeg ta de, ihvertfall.
Ellers s ringte Nina fra Explorius i dag tidlig og sa at hun hadde snakket med de fra CETUSA, underorganisasjonen min i USA, angende sknaden min. Eneste som mangler er et oppdatert vaksinasjonskort, slik at de ser at jeg har begynt p vaksinene, ellers var sknaden GODKJENT! Ohlord, n er jeg s forferdelig letta! Det vil si at de straks p leiting etter vertsfamilie og skoleplass til meg. Jeg liker det nr ting tar et skritt fram, og ting skjer.

Ogs siden jeg ikke var p det frste informasjonsmte med Explorius, s m jeg p "det store mtet" som er p april. Det er en hel dag med informasjon og mte med andre utvekslingsstudenter. Jeg gleder meg veldig mye. Ble jo skikkelig gira p reise p de sm mtene jeg var p, gjett om jeg blir gira n da. En hel dag som er utvekslingsrelatert. Perfekt.



Eirin, meg og mamma i London i hst.

Sara

Sknaden er sendt til USA!

Hei! Dagen etter jeg postet det innlegget om at jeg ikke visste noe om sknaden min, s fikk jeg mail fra Explorius om at den var sendt over dammen. Guud, s deilig det fles. Den skal bli sett gjennom for eventuelle feil og mangler. Det suger litt, for jeg vet at det er noe som mangler, noe som vil si at jeg fr den returnert. Tenk deg, hvis bare den hadde vrt feilfri, s kunne de ha begynt lete etter vertsfamilie til meg. Blir skikkelig irritert p meg selv n.

Nei, alt for mye negativitet her. Over til noe annet. Som sagt s var jeg Get Ready-mte med Explorius her om dagen, noe som var kjempespennende! Er s deilig f lre noe nytt samt f bekrefta en del som har vrt litt uklart. Blir bare mer og mer gira jo mer jeg hrer om ret. Jeg vet at det nrmer seg med stormskritt n, og jeg fr en haug med kriblende sommerfugler i magen nr jeg tenker p det. Tenk deg det, om litt over et halvt r s flytter jeg til store Amerika. Lille meg skal ta seg fram helt alene. Det er egentlig helt absurd.


Meg og bestevenninna mi fr juleballet i 10. klasse. Goodtimes!

xoxo Sara

Den som venter p noe godt, venter ikke forgjeves

Heisann. Ikke veldig mye som skjer for tiden n. Dagene bestr av sjekke mailen min og venting. Gr bare venter p at sknaden min skal bli godkjent (eller ikke godkjent..) Uansett s vil jeg at noe skal skje slik at jeg har en viss peiling p hva som foregr. Ventingen tar livet av meg. Jeg er ganske s sikker p at jeg fr den i retur. Jeg bare vet det. Sendte mail til Nina fra Explorius for hre hvordan det sto til med sknaden for noen dager siden, da jeg fikk som svar hun ikke var p kontoret, og at den mest sannsynlig l i k for gjennomgang. S det er ikke s veldig stor fremgang.

Ellers s skal jeg p Get Ready-mte i Trondheim i morgen, noe som jeg gleder meg veldig til. Lysten fyker i taket etter Get Ready-mtene, og det passer fint akkurat n. Har i de siste dagene lest titalls skrekkhistorier fra tidligere studenter som har vrt i USA. Det gir meg kalde ftter, og jeg tenker at jeg bare har lyst til vre hjemme i trygge Norge istedenfor utsette meg for slike farer. Men det skjer ikke. Hvertfall ikke med det frste. Det kommer jo alltid til vre slike skremmende historier som er ute gr. S hvis slike ting skal stoppe meg bestandig, hva utretter jeg da? Hvis jeg alltid skal tenke "Hva om..?" eller "Det kan jo hende at.." s vil jeg jo ikke komme meg av flekken. Tenk om man hadde droppet noe s stort som dette, og gtt glipp av det som kunne ha blitt det beste ret av ens liv. Men jeg skal ikke lyve, historiene skremmer meg.

Legger ogs denne gangen med et bilde som ikke har noe med innlegget gjre. Fordi det er kult og snn. Haha, creepyface i bakgrunnen.

xoxo Sara

Mer papirarbeid

Hei. Ikke s veldig mye som skjer p utvekslingsfronten n. Trenger ta Hepatitt A og B-spyten som jeg har utsatt litt n. Har nemlig spryteskrekk, men vet jeg er ndt til f satt inn nla s fort som mulig n, slik at jeg rekker ta den fr jeg reiser. Den skal nemlig taes i tre omganger, og den siste skal taes seks mneder etter den frste ble tatt. Skal ogs ta en meningokokk-spryte(?) eller noe snt. Legen ga meg ikke resept p den spryten i og med at hverken han eller jeg ikke hadde oversikt over hvilke spryter jeg hadde tatt. Er usikker p om jeg er ndt til bestille en ny time for f resept eller om det gr an sprre p helsestasjonen. Men det finner jeg sikkert ut av.

Ellers har jeg ftt mottatt endel nye, oppdaterte versjoner av sknaden. Ikke hele sknaden selvflgelig, men en god del. Derfor er jeg ndt til dra p en ny runde for skaffe underskrifter og lignende, selv om jeg har sendt inn sknaden for en stund tilbake. S da er det bare hive seg rundt og komme igang. Fant ogs ut at det mangla ei side i sknaden og et bilde. Ops.. Fr vel komme igang n da!




Hehe, ste vennene mine<3

xoxo Sara

Get Ready

Heihei.

Var p Get Ready-mte med Explorius i forrige uke. Det er tre tilsammen, og to har allerede vrt. De er obligatoriske, og jeg gikk uheldigvis glipp av den frste i og med jeg var i London. Hper virkelig ikke at jeg gikk glipp av noe som er kjempeviktig. Fr bare hre med de andre studentene om det er noe, regner jeg med.
Men denne gangen var hovedfokuset p hvordan det er bo hos en vertsfamilie. Alt det som ble sagt fikk meg til pne ynene for ting jeg ikke har tenkt over fr. Noe som var viktig for f forventingene ned p jorda og ikke s hyt i skyene. Det ble fortalt veldig mye om hvordan en amerikansk familie lever, regler, hva de gjr annerledes osv. Mye visste jeg fra fr, men det er godt f bekrefta mye, samt f vite litt nytt. Ble ogs lagt en del vekt p hvordan kultursjokk vanligvis fungerer og litt tips om hvordan man kan takle det. Det er jo utrolig kjekt vite fr man sitter der alene over dammen og fler seg helt alene.

Tok ogs SLEP-testen, som er en obligatorisk engelsktest som m taes for at skolen i USA skal f et innblikk i hvilket niv vi ligger p. Den var latterlig enkel til begynne med, men vanskelighetsgraden steg utover i prven, og jeg m innrmme at jeg sleit litt p slutten. Men fikk heldigvis hre av de andre studentene at de hadde det akkurat likedan, s det var jo betryggende. Tror det gikk ganske fint, men blir jo litt usikker likevel. Noe som ogs gjorde meg nervs, var det at jeg hrte at det var resultatet p denne testen som kunne avgjre om man enten blir senior eller junior p skolen i USA. Uff, nei. Fr virkelig ikke hpe det!

xoxo Sara

Sknaden er sendt!

Heisann. Er utrolig lettet n som jeg har ftt sendt ivei sknaden. Det var masse stress, og jeg angrer helt forferdelig p at jeg utsatte det til siste liten. Men n er den ihvertfall sendt og jeg krysser fingrene for at det ikke er noe som mangler, slik at de sender den tilbake. Det kan forsinke prosessen med f vertsfamilie, noe som frister utrolig lite. Jeg har ikke lyst til vre en av de som fr vertsfamilie rett fr jeg reiser. Har jo veldig lyst til f et innblikk med hvem jeg skal bo hos fr jeg drar dit for et helt r. Det kunne f vite litt om stedet jeg skal bo, slik at jeg kunne forberede meg en stund i forveien. Men samtidig kan det jo bli spennende og litt impulsivt da, noe som kan vre gy. Shit au, la det n g som det gr.
Brevet til vertsfamilien fler jeg ble veldig bra, og at jeg klarte fremstille meg p en rlig, men positiv mte. Flte den lille siden jeg hadde var for lite til klare fortelle hvem jeg er, men fr hpe det duger uansett. Jeg strevde utrolig lenge med formulere meg for f det til bli perfekt. Perfekt ble det ihvertfall ikke, men hper at det finnes noen familier der ute som vil ha stakkarslige meg boende hos seg!




Kommer til savne disse menneskene noe sinnsykt.

xoxo Sara

Les mer i arkivet Oktober 2014 Juli 2014 Juni 2014

, Orkdal

Hei! Mitt navn er Sara og er 16 r. Jeg skal p utveksling i USA skoleret 13/14. Jeg skal bo i Adrian, Michigan. Og reiser med Explorius/CETUSA. Hold deg oppdatert om sknadsprosessen og etterhvert hverdagen min over dammen!


    Hei! Mitt navn er Sara og er 16 r. Jeg skal p utveksling i USA skoleret 13/14. Jeg reiser med Explorius/CETUSA. Hold deg oppdatert om sknadsprosessen og etterhvert hverdagen min over dammen!

    + Legg meg til som venn

Kategorier

Blogg Om meg Sknadsprosessen Tankespinn Tips Turer

Arkiv

Oktober 2014 Juli 2014 Juni 2014 Mai 2014 April 2014 Mars 2014 Februar 2014 Januar 2014 Desember 2013 November 2013 Oktober 2013 September 2013 August 2013 Juli 2013 Juni 2013 April 2013 Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012


hits