lifeabroad

Tenkte jeg kunne skrive noen innlegg om forskjeller og hva som også er likt. Kommer til å dele de inn i forskjellige kategorier, slik at det ikke blir så mye i ett innlegg haha. Denne gangen tenkte jeg å skrive om ungdommer, for det er faktisk ganske store forskjeller, samtidig som det er veldig mange likheter på amerikanere og nordmenn. 

Dating: 
I Norge er vi veldig sjenerte når det kommer til dating. Vi "dater" ikke på samme måte som de gjør her. Vi søker opp hverandre på facebook, og begynner å snakke litt. Så møtes vi noen ganger, og etter ei lang stund kan man si at man "holder på" eller "har noe på gang" men det kan ta veldig lang tid før man offisielt er sammen. Vi liker å tenke at vi "prøver ut" det vi kanskje har i vente, før vi inngår noe forhold eller noe som helst. Mens her går man opp til hverandre og spør om nummeret ditt, og vips så tekster man. Gutter spør deg ut på date, og da snakker vi om skikkelig date hvor man har dinner og movie liksom. Ikke det at man drar hjem til hverandre og ser film. Men det er også slik at hvis man har vært på en date eller to, så er man sammen. Eller man er "talking". Men i Norge så ender det som oftest i lange og seriøse forhold, mens her kan det godt hende det er bare noen uker. 

Klesstil:
Her er det vel ingen hemmelighet at norske ungdommer kler seg bedre. Det er selvfølgelig enkeltpersoner her som kan slå nordmenn ned i støvlene, men det er ikke tilfelle for de fleste. Hjemme så har de fleste en ganske pen og pyntet stil, til og med guttene. Mens her går det ofte i jeans (gjerne med sleng) og t-skjorte. Men når det er sagt, så er det mange nordmenn som bare ordner seg noen ganger, mens her er det mange som steller seg og pynter seg for å dra på skolen. I Norge så gir vi vel f i hvordan vi ser ut på skolen egentlig, men ikke her. Bortsett fra guttene da. Her er det bare å slenge på en t-skjorte and call it a day. Ikke noe voks i håret eller noen som tar sol.  

Oppførsel: 

Amerikanere er generelt mer utadvent, hyggelig og fordomsfri. De dømmer ikke like lett og er veldig velkommelige (Er det i hele tatt et ord?).  De tar deg lett inn og er veldig lett og ble kjent med dem. De er veldig utadvente, så man kommer lett i kontakt. De er også hyggeligere når man møter for eksempel en jentegjeng. Det er i norge en jente som går alene's største mareritt, for man kan godt kjenne blikkene stikke deg i nakken og de har så kraftig fordomsfulle tanker at du kan høre det gjennom hodet på de. Mens her kan du gjerne møte på et oppmuntrende hei eller en fin kommentar, eller noe enkelt som et spørsmål på hvordan du har det. 
Amerikanske ungdommer er også mye mer høflige. De åpner dører for hverandre, sier alltid "excuse me", "sorry", "thank you" etc og de banner ikke i nærheten av foreldre, besteforeldre, lærere osv med mindre de er dårlig oppdratt eller prøver å være kule eller noe i den duren.

 Texting: 
Her tekster man 24/7. Bokstavelig talt. Man har alltid telefonen i hånda, og man tekster. I Norge så  snakker vi en del på facebook, men vi tekster ikke like mye. Når jeg mottar meldinger her, så er det normalt, mens i Norge så ville jeg klappa meg på skulderen og sagt "poppis". Her er det helt normalt. Vet ikke om det har noe med at det kanskje er dyrere å tekste i Norge eller ikke jeg? Men du ser nesten ikke noen her som ikke har telefonen i nærheten, om ikke alltid i hånden. Vet ikke helt om jeg liker det eller ikke, jeg. Men jeg er vel en tekster selv jeg da. 

Drama: 
JA, det er like ille som dere ser på film. Man skaper storstyr om ei jente har noe i mot en annen jente. Man snakker åpent og høyt om det, og alle vet det. Føles ut som om jeg er tilbake på barneskolen noen ganger. Først da jeg kom hit så fikk jeg ei lita liste med navn av jenter som jeg absolutt ikke fikk prate med. Men vedkommende som ga meg den listen er nå bestevenn med alle de. Så ja det er veldig av og på og frem og tilbake her. Gjerne går dramaet over sosiale medier, og man er ikke redd for å tagge hverandre og bruke navn. Hvertfall er det et unødvendig høyt nivå av drama mellom gutter og jenter. Jenter takler for eksempel ikke at andre jenter har guttevenner, noe som vi ser på som helt normalt. Mens i Norge så tar man det helst seg i mellom, og hvis noen velger å skrive om det på sosiale medier så er det via indirekte tweets på twitter.  

 B

-Sara Bremnes

#utveksling